Boliglån eller fond? Rentesrente-regnestykket
Du har 10 000 kr ekstra denne måneden. Skal du nedbetale boliglånet, eller putte dem i et globalt indeksfond? Svaret avhenger av lånerenten etter skatt, forventet fond-avkastning og hvor lenge renters rente får virke — men også av risikotoleransen din.
Med fullt rentefradrag tilsvarer 5,5 % lånerente omtrent 4,29 % marginal kostnad etter skatt. Fondsalternativet har ingen kjent «nettorente»: 7–8 % er bare et nominelt scenario før usikkert markedsutfall, gebyr og skatt. Regn på flere utfall og vurder likviditet og risiko, ikke bare forventet sluttverdi.
Regn på fondssiden
Kalkulatoren under beregner sparing og investering — den leser ikke boliglånets saldo, terminplan eller rente. Bruk den til å teste fondsscenarioet, og sammenlign deretter med låneeksemplet og ditt faktiske nedbetalingsforslag.
Hvor mye blir pengene dine?
Skriv egne tall, eller velg et hurtigvalg. Kilde og forbehold vises under valgene.
Forbehold: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Om datagrunnlaget: Langtidssnitt er ~7 % real, ~10 % nominelt. 12,5 % er løftet av siste 6 års tech-rally.
Kilder: MSCI World Index factsheet · YCharts historisk serie
Konkret regnestykke
Du har 100 000 kr ekstra. To valg over 20 år:
| Målepunkt | Nedbetale lån | Investere i fond |
|---|---|---|
| Rente / avkastning | 5,5 % nominell | 8 % nominell |
| Etter skatt | 4,29 % forenklet marginalkostnad | Skatt ved sluttuttak i eksempelet |
| 100 000 kr i 20 år | 231 661 kr sammenligningsverdi | 327 565 kr etter skatt |
| Scenarioforskjell | 95 904 kr i fondsscenarioets favør | |
Sammenligningen er bevisst forenklet: lånesiden antar konstant rente og at hele beløpet ellers ville stått utestående i 20 år. Fondssiden antar 8 % hvert år, ingen gebyr og sluttbeskatning på ASK uten fremtidig skjerming. En normal nedbetalingsplan og virkelige markedssvingninger gir andre tall.
Når nedbetaling kan veie tyngre
- Høy lånerente — den kjente rentebesparelsen kan være mer attraktiv enn et usikkert fondsutfall.
- Du har høy belåningsgrad (over 80 % LTV) — å redusere risiko er verdt mer enn marginal gevinst.
- Du tåler ikke aksjenedgang — en plan du klarer å følge kan være bedre enn et høyere forventet utfall som ender i salg på bunn.
- Du nærmer deg pensjon — kortere horisont gjør aksjerisiko uforholdsmessig stor.
Hybrid-strategi
En delt løsning kan balansere lavere gjeld mot fortsatt markedseksponering, men det finnes ingen universell prosentfordeling. Vurder buffer, lånevilkår, belåningsgrad, tidshorisont og skatteforhold før du fordeler ekstra penger.
Relaterte ressurser
Kilder
- Skatteetaten — rentefradrag på lån
- Norges Bank — bolig- og lånemarkedet
- Finanstilsynet — bolig og lån
- Finansportalen — sammenlign boliglånsrenter
Forbehold: Dette er ikke investeringsråd. Snakk med en autorisert rådgiver om din konkrete situasjon. Redaksjonelt gjennomgått: 29. juli 2026.
Vanlige spørsmål
Bør jeg nedbetale boliglånet eller investere?
Det finnes ikke et automatisk riktig svar. Ekstra nedbetaling gir en kjent besparelse knyttet til lånerenten, mens fondsavkastning er usikker og kan være negativ i lange perioder. Sammenlign lånerente etter fradrag med flere fondsscenarioer etter kostnad og skatt, og vurder likviditet, belåningsgrad og tidshorisont.
Hva er rentefradraget på boliglån i 2026?
Du får normalt fradrag med 22 % av fradragsberettigede rentekostnader. En forenklet marginalkostnad for 5,5 % rente blir da 5,5 % × (1 − 0,22) = 4,29 %, forutsatt at du kan utnytte fradraget fullt ut.
Hvor mye sparer jeg på å nedbetale 100 000 kr ekstra?
Det avhenger av restløpetid, avdragsplan, renteendringer og om terminbeløpet reduseres eller løpetiden forkortes. Et rent scenario der 5,5 % rente, 22 % rentefradrag og hele beløpet holdes i 20 år gir en sammenlignbar etter-skatt-rente på 4,29 %. En vanlig nedbetalingsplan vil gi et annet resultat.